publicerad: 2015
sportgren
sport|gren
substantiv
~en ~ar • till gren 2 sport
| Singular | |
|---|---|
| en sportgren | obestämd form |
| en sportgrens | obestämd form genitiv |
| sportgrenen | bestämd form |
| sportgrenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sportgrenar | obestämd form |
| sportgrenars | obestämd form genitiv |
| sportgrenarna | bestämd form |
| sportgrenarnas | bestämd form genitiv |


