publicerad: 2015
spritbeslag
sprit|be·slag
substantiv
~et; pl. ~ • till beslag 2 sprit 1
| Singular | |
|---|---|
| ett spritbeslag | obestämd form |
| ett spritbeslags | obestämd form genitiv |
| spritbeslaget | bestämd form |
| spritbeslagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spritbeslag | obestämd form |
| spritbeslags | obestämd form genitiv |
| spritbeslagen | bestämd form |
| spritbeslagens | bestämd form genitiv |


