publicerad: 2015
språkegenhet
språk|egen·het
substantiv
~en ~er språk egenhet
| Singular | |
|---|---|
| en språkegenhet | obestämd form |
| en språkegenhets | obestämd form genitiv |
| språkegenheten | bestämd form |
| språkegenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språkegenheter | obestämd form |
| språkegenheters | obestämd form genitiv |
| språkegenheterna | bestämd form |
| språkegenheternas | bestämd form genitiv |


