publicerad: 2015
språkfärdighet
språk|färd·ig·het
substantiv
~en ~er språk färdighet
| Singular | |
|---|---|
| en språkfärdighet | obestämd form |
| en språkfärdighets | obestämd form genitiv |
| språkfärdigheten | bestämd form |
| språkfärdighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språkfärdigheter | obestämd form |
| språkfärdigheters | obestämd form genitiv |
| språkfärdigheterna | bestämd form |
| språkfärdigheternas | bestämd form genitiv |


