publicerad: 2015
språkvetare
språk|vet·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑vetarna språk veta
| Singular | |
|---|---|
| en språkvetare | obestämd form |
| en språkvetares | obestämd form genitiv |
| språkvetaren | bestämd form |
| språkvetarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språkvetare | obestämd form |
| språkvetares | obestämd form genitiv |
| språkvetarna | bestämd form |
| språkvetarnas | bestämd form genitiv |


