publicerad: 2015
språngmarsch
språng|marsch
substantiv
~en ~er • till språng 2 1marsch 1
| Singular | |
|---|---|
| en språngmarsch | obestämd form |
| en språngmarschs | obestämd form genitiv |
| språngmarschen | bestämd form |
| språngmarschens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språngmarscher | obestämd form |
| språngmarschers | obestämd form genitiv |
| språngmarscherna | bestämd form |
| språngmarschernas | bestämd form genitiv |


