publicerad: 2015
sprätt
1sprätt
substantiv
~en ~ar 1 snobb2 mest oböjl.; ⟨vard.⟩ fart; kläm; sätta sprätt på (pengarna) sätta fart på, göra av med
| Singular | |
|---|---|
| en sprätt | obestämd form |
| en sprätts | obestämd form genitiv |
| sprätten | bestämd form |
| sprättens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sprättar | obestämd form |
| sprättars | obestämd form genitiv |
| sprättarna | bestämd form |
| sprättarnas | bestämd form genitiv |
2sprätt
substantiv
~et • sprättande
| Singular | |
|---|---|
| ett sprätt | obestämd form |
| ett sprätts | obestämd form genitiv |
| sprättet | bestämd form |
| sprättets | bestämd form genitiv |


