publicerad: 2015
spårare
spår·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. spårarna • till spåra 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en spårare | obestämd form |
| en spårares | obestämd form genitiv |
| spåraren | bestämd form |
| spårarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spårare | obestämd form |
| spårares | obestämd form genitiv |
| spårarna | bestämd form |
| spårarnas | bestämd form genitiv |


