publicerad: 2015
stadsbebyggelse
stads|be·bygg·else
substantiv
~n ~r 1stad 1 bebyggelse
| Singular | |
|---|---|
| en stadsbebyggelse | obestämd form |
| en stadsbebyggelses | obestämd form genitiv |
| stadsbebyggelsen | bestämd form |
| stadsbebyggelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadsbebyggelser | obestämd form |
| stadsbebyggelsers | obestämd form genitiv |
| stadsbebyggelserna | bestämd form |
| stadsbebyggelsernas | bestämd form genitiv |


