publicerad: 2015
stadsdelspolitiker
stads·dels|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ stadsdel politiker
| Singular | |
|---|---|
| en stadsdelspolitiker | obestämd form |
| en stadsdelspolitikers | obestämd form genitiv |
| stadsdelspolitikern | bestämd form |
| stadsdelspolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadsdelspolitiker | obestämd form |
| stadsdelspolitikers | obestämd form genitiv |
| stadsdelspolitikerna | bestämd form |
| stadsdelspolitikernas | bestämd form genitiv |


