publicerad: 2015
stadskamrer
stads|kamr·er
substantiv
~en ~er 1stad 1 kamrer
| Singular | |
|---|---|
| en stadskamrer | obestämd form |
| en stadskamrers | obestämd form genitiv |
| stadskamreren | bestämd form |
| stadskamrerens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadskamrerer | obestämd form |
| stadskamrerers | obestämd form genitiv |
| stadskamrererna | bestämd form |
| stadskamrerernas | bestämd form genitiv |


