publicerad: 2015
stadsläkare
stads|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna • i äldre tid
Singular | |
---|---|
en stadsläkare | obestämd form |
en stadsläkares | obestämd form genitiv |
stadsläkaren | bestämd form |
stadsläkarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
stadsläkare | obestämd form |
stadsläkares | obestämd form genitiv |
stadsläkarna | bestämd form |
stadsläkarnas | bestämd form genitiv |