publicerad: 2015
stadsläkare
stads|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna • i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en stadsläkare | obestämd form |
| en stadsläkares | obestämd form genitiv |
| stadsläkaren | bestämd form |
| stadsläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadsläkare | obestämd form |
| stadsläkares | obestämd form genitiv |
| stadsläkarna | bestämd form |
| stadsläkarnas | bestämd form genitiv |


