publicerad: 2015
stadsveterinär
stads|vet·er·in·är
substantiv
~en ~er 1stad 1 1veterinär
| Singular | |
|---|---|
| en stadsveterinär | obestämd form |
| en stadsveterinärs | obestämd form genitiv |
| stadsveterinären | bestämd form |
| stadsveterinärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadsveterinärer | obestämd form |
| stadsveterinärers | obestämd form genitiv |
| stadsveterinärerna | bestämd form |
| stadsveterinärernas | bestämd form genitiv |


