publicerad: 2015
statstillhörighet
stats|till·hör·ig·het
substantiv
~en ~er stat 1 tillhörighet
| Singular | |
|---|---|
| en statstillhörighet | obestämd form |
| en statstillhörighets | obestämd form genitiv |
| statstillhörigheten | bestämd form |
| statstillhörighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| statstillhörigheter | obestämd form |
| statstillhörigheters | obestämd form genitiv |
| statstillhörigheterna | bestämd form |
| statstillhörigheternas | bestämd form genitiv |


