publicerad: 2015
stavrim
stav|rim
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • allitteration; till stava 1
| Singular | |
|---|---|
| ett stavrim | obestämd form |
| ett stavrims | obestämd form genitiv |
| stavrimmet | bestämd form |
| stavrimmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stavrim | obestämd form |
| stavrims | obestämd form genitiv |
| stavrimmen | bestämd form |
| stavrimmens | bestämd form genitiv |


