publicerad: 2015
stickel
stickel
substantiv
~n sticklar • ett graveringsverktyg med skarp spets
| Singular | |
|---|---|
| en stickel | obestämd form |
| en stickels | obestämd form genitiv |
| stickeln | bestämd form |
| stickelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sticklar | obestämd form |
| sticklars | obestämd form genitiv |
| sticklarna | bestämd form |
| sticklarnas | bestämd form genitiv |


