publicerad: 2015
stilleben
stilleben
uppdelas still|leben
[stil´‑ el. ‑le´ben]
substantiv
~et; pl. ~ • målning som föreställer uppställda föremål – I sammansättn. stilleben-.
| Singular | |
|---|---|
| ett stilleben | obestämd form |
| ett stillebens | obestämd form genitiv |
| stillebenet | bestämd form |
| stillebenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stilleben | obestämd form |
| stillebens | obestämd form genitiv |
| stillebenen | bestämd form |
| stillebenens | bestämd form genitiv |


