publicerad: 2015
stirrighet
stirr·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ stirrig
| Singular | |
|---|---|
| en stirrighet | obestämd form |
| en stirrighets | obestämd form genitiv |
| stirrigheten | bestämd form |
| stirrighetens | bestämd form genitiv |


