publicerad: 2015
stoiker
sto·ik·er
[stå´‑]
substantiv
~n; pl. ~ • jfr stoicism
| Singular | |
|---|---|
| en stoiker | obestämd form |
| en stoikers | obestämd form genitiv |
| stoikern | bestämd form |
| stoikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stoiker | obestämd form |
| stoikers | obestämd form genitiv |
| stoikerna | bestämd form |
| stoikernas | bestämd form genitiv |


