publicerad: 2015
storhet
stor·het
substantiv
~en ~er 1 det att vara stor; ngt stort2 en matematisk storhet; en fysikalisk storhet
| Singular | |
|---|---|
| en storhet | obestämd form |
| en storhets | obestämd form genitiv |
| storheten | bestämd form |
| storhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| storheter | obestämd form |
| storheters | obestämd form genitiv |
| storheterna | bestämd form |
| storheternas | bestämd form genitiv |


