publicerad: 2015
storstrejk
stor|strejk
substantiv
~en ~er • mer el. mindre allmän arbetsnedläggelse: storstrejken 1909
| Singular | |
|---|---|
| en storstrejk | obestämd form |
| en storstrejks | obestämd form genitiv |
| storstrejken | bestämd form |
| storstrejkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| storstrejker | obestämd form |
| storstrejkers | obestämd form genitiv |
| storstrejkerna | bestämd form |
| storstrejkernas | bestämd form genitiv |


