publicerad: 2015
stressor
stress·or
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • mest i pl.; stressande faktor
| Singular | |
|---|---|
| en stressor | obestämd form |
| en stressors | obestämd form genitiv |
| stressorn | bestämd form |
| stressorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stressorer | obestämd form |
| stressorers | obestämd form genitiv |
| stressorerna | bestämd form |
| stressorernas | bestämd form genitiv |


