publicerad: 2015
strutbräken
strut|bräken
substantiv
‑bräknen el. ~; pl. ‑bräknar • en ormbunke
| Singular | |
|---|---|
| en strutbräken | obestämd form |
| en strutbräkens | obestämd form genitiv |
| strutbräknen (strutbräken) | bestämd form |
| strutbräknens (strutbräkens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strutbräknar | obestämd form |
| strutbräknars | obestämd form genitiv |
| strutbräknarna | bestämd form |
| strutbräknarnas | bestämd form genitiv |


