publicerad: 2015
studieteknik
studie|tekn·ik
substantiv
~en ~er • till teknik 2 studium
| Singular | |
|---|---|
| en studieteknik | obestämd form |
| en studietekniks | obestämd form genitiv |
| studietekniken | bestämd form |
| studieteknikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| studietekniker | obestämd form |
| studieteknikers | obestämd form genitiv |
| studieteknikerna | bestämd form |
| studieteknikernas | bestämd form genitiv |


