publicerad: 2015
stugknut
stug|knut
substantiv
~en ~ar • till knut 2 stuga
| Singular | |
|---|---|
| en stugknut | obestämd form |
| en stugknuts | obestämd form genitiv |
| stugknuten | bestämd form |
| stugknutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stugknutar | obestämd form |
| stugknutars | obestämd form genitiv |
| stugknutarna | bestämd form |
| stugknutarnas | bestämd form genitiv |


