publicerad: 2015
stuvare
stuv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. stuvarna • till stuva 1
| Singular | |
|---|---|
| en stuvare | obestämd form |
| en stuvares | obestämd form genitiv |
| stuvaren | bestämd form |
| stuvarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stuvare | obestämd form |
| stuvares | obestämd form genitiv |
| stuvarna | bestämd form |
| stuvarnas | bestämd form genitiv |


