publicerad: 2015
stygging
stygg·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ stygg person
| Singular | |
|---|---|
| en stygging | obestämd form |
| en styggings | obestämd form genitiv |
| styggingen | bestämd form |
| styggingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| styggingar | obestämd form |
| styggingars | obestämd form genitiv |
| styggingarna | bestämd form |
| styggingarnas | bestämd form genitiv |


