publicerad: 2015
stängel
stängel
substantiv
~n stänglar • bladlös stjälk
| Singular | |
|---|---|
| en stängel | obestämd form |
| en stängels | obestämd form genitiv |
| stängeln | bestämd form |
| stängelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stänglar | obestämd form |
| stänglars | obestämd form genitiv |
| stänglarna | bestämd form |
| stänglarnas | bestämd form genitiv |


