publicerad: 2015
subaltern
sub·alt·ern
[‑ä´rn]
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ officer av lägre grad
| Singular | |
|---|---|
| en subaltern | obestämd form |
| en subalterns | obestämd form genitiv |
| subalternen | bestämd form |
| subalternens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| subalterner | obestämd form |
| subalterners | obestämd form genitiv |
| subalternerna | bestämd form |
| subalternernas | bestämd form genitiv |


