publicerad: 2015
sublimitet
sub·lim·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er sublim
| Singular | |
|---|---|
| en sublimitet | obestämd form |
| en sublimitets | obestämd form genitiv |
| sublimiteten | bestämd form |
| sublimitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sublimiteter | obestämd form |
| sublimiteters | obestämd form genitiv |
| sublimiteterna | bestämd form |
| sublimiteternas | bestämd form genitiv |


