publicerad: 2015
subtilitet
subt·il·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er subtil
| Singular | |
|---|---|
| en subtilitet | obestämd form |
| en subtilitets | obestämd form genitiv |
| subtiliteten | bestämd form |
| subtilitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| subtiliteter | obestämd form |
| subtiliteters | obestämd form genitiv |
| subtiliteterna | bestämd form |
| subtiliteternas | bestämd form genitiv |


