publicerad: 2015
suveränitet
suver·än·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till 1suverän 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en suveränitet | obestämd form |
| en suveränitets | obestämd form genitiv |
| suveräniteten | bestämd form |
| suveränitetens | bestämd form genitiv |


