publicerad: 2015
svajighet
svaj·ig·het
substantiv
~en ~er svajig
| Singular | |
|---|---|
| en svajighet | obestämd form |
| en svajighets | obestämd form genitiv |
| svajigheten | bestämd form |
| svajighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svajigheter | obestämd form |
| svajigheters | obestämd form genitiv |
| svajigheterna | bestämd form |
| svajigheternas | bestämd form genitiv |


