publicerad: 2015
sviskon
svisk·on
substantiv
~et; pl. ~ • torkat avlångt blått plommon
| Singular | |
|---|---|
| ett sviskon | obestämd form |
| ett sviskons | obestämd form genitiv |
| sviskonet | bestämd form |
| sviskonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sviskon | obestämd form |
| sviskons | obestämd form genitiv |
| sviskonen | bestämd form |
| sviskonens | bestämd form genitiv |


