publicerad: 2015
synare
syn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. synarna • avsynare
| Singular | |
|---|---|
| en synare | obestämd form |
| en synares | obestämd form genitiv |
| synaren | bestämd form |
| synarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| synare | obestämd form |
| synares | obestämd form genitiv |
| synarna | bestämd form |
| synarnas | bestämd form genitiv |


