publicerad: 2015
syndighet
synd·ig·het
substantiv
~en ~er 1synd
| Singular | |
|---|---|
| en syndighet | obestämd form |
| en syndighets | obestämd form genitiv |
| syndigheten | bestämd form |
| syndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| syndigheter | obestämd form |
| syndigheters | obestämd form genitiv |
| syndigheterna | bestämd form |
| syndigheternas | bestämd form genitiv |


