publicerad: 2015
syntetiker
syn·tet·ik·er
[‑te´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som utför synteser
| Singular | |
|---|---|
| en syntetiker | obestämd form |
| en syntetikers | obestämd form genitiv |
| syntetikern | bestämd form |
| syntetikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| syntetiker | obestämd form |
| syntetikers | obestämd form genitiv |
| syntetikerna | bestämd form |
| syntetikernas | bestämd form genitiv |


