publicerad: 2015
säkerhetsbälte
säker·hets|bälte
substantiv
~t ~n • t.ex. i bil; till bälte 2
| Singular | |
|---|---|
| ett säkerhetsbälte | obestämd form |
| ett säkerhetsbältes | obestämd form genitiv |
| säkerhetsbältet | bestämd form |
| säkerhetsbältets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| säkerhetsbälten | obestämd form |
| säkerhetsbältens | obestämd form genitiv |
| säkerhetsbältena | bestämd form |
| säkerhetsbältenas | bestämd form genitiv |


