publicerad: 2015
särfall
sär|fall
substantiv
~et; pl. ~ • till fall 2 sär-
| Singular | |
|---|---|
| ett särfall | obestämd form |
| ett särfalls | obestämd form genitiv |
| särfallet | bestämd form |
| särfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| särfall | obestämd form |
| särfalls | obestämd form genitiv |
| särfallen | bestämd form |
| särfallens | bestämd form genitiv |


