publicerad: 2015
tackel
tackel
[tak´el]
substantiv
tacklet; pl. ~, best. pl. tacklen • grov talja; tackel och tåg rigg på fartyg
| Singular | |
|---|---|
| ett tackel | obestämd form |
| ett tackels | obestämd form genitiv |
| tacklet | bestämd form |
| tacklets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tackel | obestämd form |
| tackels | obestämd form genitiv |
| tacklen | bestämd form |
| tacklens | bestämd form genitiv |


