publicerad: 2015
taffel
taffel
[taf´el]
substantiv
~n tafflar 1 matbord; festmåltid2 en äldre typ av piano
| Singular | |
|---|---|
| en taffel | obestämd form |
| en taffels | obestämd form genitiv |
| taffeln | bestämd form |
| taffelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tafflar | obestämd form |
| tafflars | obestämd form genitiv |
| tafflarna | bestämd form |
| tafflarnas | bestämd form genitiv |


