publicerad: 2015
tafflighet
taffl·ig·het
substantiv
~en ~er tafflig
| Singular | |
|---|---|
| en tafflighet | obestämd form |
| en tafflighets | obestämd form genitiv |
| taffligheten | bestämd form |
| tafflighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| taffligheter | obestämd form |
| taffligheters | obestämd form genitiv |
| taffligheterna | bestämd form |
| taffligheternas | bestämd form genitiv |


