publicerad: 2015
tagel
tagel
[ta´gel]
substantiv
taglet; pl. ~, best. pl. taglen • hår från hästdjurs svans el. man
| Singular | |
|---|---|
| ett tagel | obestämd form |
| ett tagels | obestämd form genitiv |
| taglet | bestämd form |
| taglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tagel | obestämd form |
| tagels | obestämd form genitiv |
| taglen | bestämd form |
| taglens | bestämd form genitiv |


