publicerad: 2015
taktiker
takt·ik·er
[tak´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ taktik
| Singular | |
|---|---|
| en taktiker | obestämd form |
| en taktikers | obestämd form genitiv |
| taktikern | bestämd form |
| taktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| taktiker | obestämd form |
| taktikers | obestämd form genitiv |
| taktikerna | bestämd form |
| taktikernas | bestämd form genitiv |


