publicerad: 2015
talman
tal|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • ständig ordförande vid riksdagens förhandlingar
| Singular | |
|---|---|
| en talman | obestämd form |
| en talmans | obestämd form genitiv |
| talmannen | bestämd form |
| talmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| talmän | obestämd form |
| talmäns | obestämd form genitiv |
| talmännen | bestämd form |
| talmännens | bestämd form genitiv |


