publicerad: 2015
tandtekniker
tand|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ tand 1 tekniker
| Singular | |
|---|---|
| en tandtekniker | obestämd form |
| en tandteknikers | obestämd form genitiv |
| tandteknikern | bestämd form |
| tandteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandtekniker | obestämd form |
| tandteknikers | obestämd form genitiv |
| tandteknikerna | bestämd form |
| tandteknikernas | bestämd form genitiv |


