publicerad: 2015
tapir
tap·ir
[‑i´r]
substantiv
~en ~er • ett djur
| Singular | |
|---|---|
| en tapir | obestämd form |
| en tapirs | obestämd form genitiv |
| tapiren | bestämd form |
| tapirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tapirer | obestämd form |
| tapirers | obestämd form genitiv |
| tapirerna | bestämd form |
| tapirernas | bestämd form genitiv |


