publicerad: 2015
tarm
tarm
substantiv
~en ~ar • ett slingrande organ i buken; långsmal naturföreteelse: de bor vid en tarm av sjön
| Singular | |
|---|---|
| en tarm | obestämd form |
| en tarms | obestämd form genitiv |
| tarmen | bestämd form |
| tarmens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tarmar | obestämd form |
| tarmars | obestämd form genitiv |
| tarmarna | bestämd form |
| tarmarnas | bestämd form genitiv |


