publicerad: 2015
tarsalben
tars·al|ben
[‑a`l‑]
substantiv
~et; pl. ~ • vristens ben
| Singular | |
|---|---|
| ett tarsalben | obestämd form |
| ett tarsalbens | obestämd form genitiv |
| tarsalbenet | bestämd form |
| tarsalbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tarsalben | obestämd form |
| tarsalbens | obestämd form genitiv |
| tarsalbenen | bestämd form |
| tarsalbenens | bestämd form genitiv |


