publicerad: 2015
tegel
tegel
[te´gel]
substantiv
teglet; pl. ~, best. pl. teglen • stycke av ett byggnadsmaterial av bränd lera
| Singular | |
|---|---|
| ett tegel | obestämd form |
| ett tegels | obestämd form genitiv |
| teglet | bestämd form |
| teglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tegel | obestämd form |
| tegels | obestämd form genitiv |
| teglen | bestämd form |
| teglens | bestämd form genitiv |


